Vallonsk Kurs

Bondjou! Velkommen !

Velkommen til denne forbedrede parløren. Vi har tatt en praktisk tilnærming for å hjelpe deg raskt å lære det grunnleggende om et språk. Vi foreslår at du starter med å huske praktiske ord og uttrykk som du kan bruke hver dag hjemme og som da vil være nyttige for deg hvis du ønsker å integrere deg i Vallonia, . Å trene på å snakke høyt ordforråd, for eksempel tall, er en god øvelse som kan trenes når som helst på døgnet. Dette vil venne deg til lydene til et språk.

Vallonsk: et historisk språk som bidrar til uttrykk for humor og populær visdom

1. Walloons historie og opprinnelse

Vallonsk er et romansk språk som hovedsakelig snakkes i Vallonia, den fransktalende regionen i det sørlige Belgia. Av latinsk opprinnelse kommer den fra gallo-romersk, akkurat som fransk. Gjennom århundrene har vallonsk gjennomgått forskjellige påvirkninger, spesielt de fra de germanske og keltiske språkene, samt lokale dialekter. Det vallonske språket har vært sterkt preget av historien til Belgia, hvis kultur er en herlig blanding av tradisjoner og utenlandsk påvirkning. Så klar for å legge ut på en språklig og humoristisk reise gjennom vendingene i det vallonske språket?

2. Nåværende situasjon og karakteristisk for Walloon

Det vallonske språket er preget av stort dialektalt mangfold, med noen ganger svært markerte regionale variasjoner.
Disse variasjonene er gruppert rundt fire hovedområder: vestvallonsk (karoloregisk), sentralvallonsk (Namur), østvallonsk (Liège), sørvallonsk (prov. of Luxembourg)
Så ikke bli overrasket om du hører vallonsktalende uttrykke seg forskjellig fra en by til en annen, det er ganske enkelt sjarmen til vallonsk som fungerer !

Vallonsk utmerker seg også ved sin spesielle uttale og sitt spesifikke ordforråd, som gjør det til et språk i seg selv. Den er kjent for sin sangaksent og syntaks som av og til kan virke rart for fransktalende. Ikke desto mindre har det vallonske språket beholdt mange aspekter av latin, noe som gir det en viss fortrolighet for elskere av romanske språk. Så ikke få panikk, det er aldri for sent å begynne å lære vallonsk og dets finesser!

3. Vallonsk og humor: en uatskillelig duo

Vallonsk er ofte forbundet med humor og samvær. Faktisk har det vallonske språket født mange forfattere, komikere og komikere som har utnyttet dens komiske og pittoreske side. Fra kafé-teaterforestillinger til enmannsforestillinger, ikke å glemme sangere og poeter, har det vallonske språket alltid vært grobunn for uttrykk for humor og hån.

Det vallonske språket brukes også i mange populære uttrykk og ordtak, som gjenspeiler visdommen og humoren til innbyggerne i Vallonia. Så hvis du vil forstå og sette pris på vallonsk humor, er det på tide å fordype deg i dette mangefasetterte språket. Tross alt, som det vallonske ordtaket sier: " Creûre, det er allerede k'mincî" (å tro begynner allerede). Og, et bevis på finessen til dette språket, kan du også komme over denne varianten: " Cwèrî, det er allerede k'mincî" (å søke er allerede å begynne).

Hvorfor snakke vallonsk i dag?

Vallonsk er ikke et museumsspråk: høyttalerne befinner seg mellom Liège og USA!

Vallonsk snakkes hovedsakelig i Luxembourg (bortsett fra provinsene Gaume og Arlon), Namur, Liège, Brabant Wallon, Charleroi samt øst for Hainaut. Dessuten snakkes denne dialekten også i Frankrike, spesielt i Ardennene.

Og selv om det kan virke overraskende, er langue d'oïl også til stede i Green Bay og Wisconsin, i USA. Og dette, siden 1800-tallet!

Hvordan få en god uttale?

Med Unified Walloon, et felles skriftsystem mellom de nevnte språkene, skrives alle vallonske ord på samme måte. Deretter varierer uttalen deres fra en region til en annen. Dette stavesystemet er imidlertid ikke det vi har brukt her, fordi det ikke gjenspeiler den faktiske praksisen til vallonsktalende, som ofte blir forvirret av omarbeidingen.

Stavesystemet som brukes her er Feller-systemet.
Den er basert på fonetiske og analoge egenskaper, som gjør lesing og skriving mulig, uten behov for lang grafisk læring.

Blant de viktige egenskapene å huske: bruken av circumflex-aksenten for å markere forlengelsen av lyder, bruken av "minutt" (´) for å signalisere uttalen av en bokstav på slutten av et ord (eksempel: li nut´ - natten, eller li song´ - blodet), undertrykkelse av alle dupliseringer av konsonanter som ikke er uttalt (for eksempel opprettholdes en dobbel n for å markere en nasalisering – ( annêye, saminne ).

Man må passe på å forlenge lydene som har den sirkumfleksiske aksenten, og ikke de andre, for å unngå betydningsforvirring (se forklaring i det vallonske alfabetet, med eksemplet masse / masse)

Det er også nødvendig å passe på å ikke uttale bokstavene som er tilstede av grammatiske årsaker (-er for flertall for eksempel) og bare de som er merket med et minutt.

Til slutt må vi være oppmerksomme på duplisering av konsonanter som endrer uttalen.

Til slutt er h-en systematisk utløpt, og dette er en viktig funksjon som gjør at den kan uttales godt. For eksempel: ouh (dør), pèhon (fisk). Hvis det ikke uttales, skrives det ikke (f.eks.: l'eure – l'heure).

Det vallonske alfabetet

Langue d'oïl bruker det samme alfabetet som det franske språket.

I tillegg uttales bokstavene likt, bortsett fra "w" og "y". Den første kalles wé i stedet for "dobbel V". Og den andre kalles yod. Dessuten har det vallonske alfabetet en annen særegenhet som er den øverste sirkelen som bare brukes over bokstaven "a" (å). For eksempel: Ardene.

Dessuten representerer den sirkumfleksiske aksenten over vokalene lengden på ordenes uttale; og lar samtidig gjøre forskjellen mellom to homonymer. Slik som: messe (messen) og messe (en mester).

Det skal bemerkes at x-en ikke eksisterer og at den alltid erstattes av en -ks- eller en -gz-. Det er dette som skiller den fra omstøpningen, som misbruker den til å markere for eksempel uttalen av en åpen h (og introduserer vanskeligheter for leseren i stavemåten).